![]() |
ISSN 16527224 ::: Publicerad den 31 augusti 2011 |
||||||||||||||
![]() |
Idrottsetik är ett relativt nytt fält inom den idrottsfilosofiska forskningen, som snabbt har blivit en internationellt etablerad inriktning, med en egen vetenskaplig tidskrift, Sport, Ethics and Philosophy (redaktör Mike McNamee), en egen bokserie på Routledge-förlaget, Ethics and Sport Series (redaktör Mike McNamee), och en relativt ymnig bokutgivning, inte sällan av antologier (redaktör, inte sällan Mike McNamee), givet fältets begränsade omfattning i termer av aktiva forskare. Och nu har utvecklingen nått den punkt i ett forskningsfälts utveckling då det är dags att sammanställa och definiera kunskapsmassan, genom utgivning av en så kallad Reader, en lärobok med utdrag ur texter, inte sällan klassiska, inom ett avgränsat område. Utgivare är Routledge, bokens titel är The Ethics of Sports: A Reader, och redaktör är Mike McNamee. Med 40 bidrag av olika författare fördelade på sju sektioner över 505 sidor förefaller det vara en ganska heltäckande volym; så vad tycker Ørnulf Seippel, som läst boken för forumets räkning? Lite för mycket av de goda, tycks han mena, även om såväl introduktionerna som urvalet får godkänt. Och nog borde forumets surfare ha glädje av att läsa kanske en tredjedel av bidragen plus introduktionskapitlet. Idrottsetiken har fått sin reader
Ørnulf Seippel
Norsk institutt for forskning om oppvekt, velferd og aldring (NOVA)
The Ethics of Sports: A Reader 505 sidor, hft. Abingdon, Oxon: Routledge 2010 ISBN 978-0-415-47861-8 The Ethics of Sport: A Reader er en samling av klassiske tekster (om vi opererer med et utvidet klassikerbegrep) om idrett og etikk. Boken er ryddig redigert med en hovedinnledning og syv deler som hver også er utstyrt med noen siders innledning. Ved bare å lese de mange innledningene, vil man allerede ha en relativt god oversikt over feltet. I innledningskapittelet viser McNamee til at dette idrett og etikk tross alt er et ganske lite og nytt felt. Det finnes noen eldre tekster, og selv om man selvfølgelig kan trekke linjene tilbake til Aristoteles og slikt om man ønsker det, er det først og fremst tekster fra det siste tiåret som gjelder. På den ene siden kan akkurat dette være litt tiltrekkende fordi det er overkommelig å få oversikt over feltet. Den som vil kan jo rett og slett lese det meste av dette (i original) i løpet av en masteroppgave (for eksempel). På den andre siden innebærer jo dette også at det kanskje er så som så med kvaliteten og dybden i noe av dette. Ut over en innledning, består boken såleis av syv hoveddeler. I den første delen tas vi med til ”The roots of sports: games, play, sports”, der vi blir presentert for en del tekster Suits, Huizinga, Skillen m fl som gir oss et innblikk i hva idrett er. Deretter følger en del om rettferdighet (i konkurranser) før vi får en gjennomgang av noe som langt på vei kan leses som en snevrere utgave av det foregående: doping, også i den mer radikale varianten som modifisering av gener. Det fjerde delen handler om ulikheter knyttet til idrett, med særlig fokus på funksjonshemninger, kjønn og rase. Idretten som en arena for dannelse og utvikling av etikk er temaet for femte del, mens sjette del omhandler den degraderte idretten: kommersialisering, korrupsjon og undertrykkelse. Boken rundes av med en samling av artikler knyttet til etiske utfordringer i forbindelse med det vi vel på norsk kaller risikoidretter. Det er i bunn og grunn to måter å anmelde en bok som dette på. Man kan gyve løs på tekstene og anmelde alt fra Huizinga til Møller og Tamburrini. Dette er både en arbeidskrevende, litt sær og kanskje overmodig øvelse. Alternativt kan man ta for seg komposisjonen av boken, og det er nok det rimeligste.
Til slutt er jo dette en type bok man kan spørre seg om nytten av. Jeg har noen liknende om enn på helt andre temaer ”companions” stående i bokhyllen. Noen av dem har jeg knapt nok åpnet, andre ser gjennomleste ut. Og dette er kanskje denne boktypens skjebne: Det er litt uklart hva de egentlig skal være gode for, bortsett fra at de selvsagt kan være pensum til et kurs i idrettsfilosofi. Dette er imidlertid noe de færreste av oss tross alt kommer i nærkontakt med i løpet av livet, så da, hva er egentlig vitsen med denne boken? Vitsen er selvfølgelig at alle som er interessert i idrett og som ser på seg selv som dannede personer bør ha lest i hvert fall noe av det som finnes i denne boken. Følgelig er dette en bok som de fleste av dere som snuser rundt på idrottsforum.org bør anskaffe dere. Og lese. I hvert fall noe, f.eks 14 kapitler. 15 med innledningen.
© Ørnulf Seippel 2011.
|
![]() |
||||||||||||
www.idrottsforum.org | Redaktör Kjell E. Eriksson | Ansvarig utgivare Kristian Sjövik |