Dictionaries er nyttige å ha, og ofte lærelike å lese i. Å skrive omtaler av dem er på sin side en utakknemlig oppgave. Enhver leser er faglig kompetent til å vurdere kvaliteten på bare en begrenset del av nøkkelordene. Å gi en kort gjennomgang av innholdet, normalt et nærmest ufravikelig krav i enhver bokomtale, er helt umulig. La meg derfor i stedet starte med formålet, og gi noen stikkprøver eller smakebiter fra innholdet.

Det som skal dekkes inn av leksikonet er Sport Studies, ikke sport i og for seg. Det dreier seg altså ikke om en kunnskapsbank for den som for eksempel vil utarbeide et treningsprogram for å bli kvitt noen ekstra kilo. I stedet er det begreper og teorier som kan anvendes for å studere sportens sosiale og kulturelle betydning som får mest plass, med en drøy tredjedel av artiklene. Boken er slik sett ganske begreps- og teoritung. Vi finner for eksempel noen linjer om det sosialpsykologiske begrepet kognitiv dissonans, som stammer fra Leon Festinger. Mønsteret i denne og andre artikler er at begrepet forklares, og deretter gjøres det kort rede for hvordan begrepet er blitt anvendt, eller hvordan det kan anvendes, i studier av sport, i dette tilfellet for eksempel hvordan supportere gir mening til ydmykende nederlag.

Boken inneholder også en rekke kapitler om sportens mange organisasjoner og institusjonelle strukturer. Det er heller ikke slik at de samfunnsvitenskapelige teamene er enerådende. Ved å åpne boken på en tilfeldig side fant jeg for eksempel en tekst om dehydrering. Boken er altså – som det også understrekes i forordet – utpreget multidisiplinær. Totalt består den av godt over 1000 nøkkelord, som varierer i lengde fra noen få linjer til et par-tre sider. Noen få av de lengre artiklene er utstyrt med litteraturliste, og noen viser fortjenstfullt nok også til webadresser for ytterligere informasjon eller utdypning. I tillegg til dette har boken noen få appendiks, blant annet en oversikt over forbundsorganisasjonene i de ulike idrettene, sentrale litteraturkilder (en kort liste), fordelingen av sommerolympiske medaljer gjennom tidene og VM-vinnere i fotball. Hva som er med her og hva som utelates kan vel egentlig virke noe tilfeldig.

Den naturlige måten å vurdere boken på er å foreta noen stikkprøver. For det første kikket jeg en hel del på utvalget av artikler. Her overraskes jeg for eksempel over å finne en kort artikkel om en av mine favorittforfattere, Elias Canetti, normalt forbundet med helt andre ting enn sport. Forklaringen ligger i at han skrev et langt essay om Masse og makt, hvor sport er en av flere viktige manifestasjoner av masseadferd (særlig blant publikum). Så kom jeg på at jeg skulle se etter Nick Hornby, en viktig symbolsk figur for fotballens nye status i det postindustrielle samfunn. Men Tomlinson følger en norm om at bare avdøde personer skal omtales i personlige artikler. Greit nok. Fortvil dessuten ikke, for ved å bla tilbake til Fever Pitch, finner man en omtale av Hornbys mest kjente bok. Utstyrsprodusenter som Nike og Adidas har hver for seg artikler som er lengre enn gjennomsnittet, og vi finner også en drøy halvside om den romerske keiser Neros forhold til sport. Dette betyr alt i alt at utvalget er stort. En viss anglosaksisk slagside kan vel antydes, boken har for eksempel en relativt lang artikkel om den banebrytende engelske manageren Herbert Chapman (1878-1934), men ingenting om den tilsvarende viktige fransk-argentinske Inter- og Barcelonatreneren Helenio Herrera.

Kanskje jeg er gammeldags, jeg vet ikke, men yngre akademikere tenker nok annerledes og jeg ser ikke det helt store markedet for bøker av denne typen i fremtiden.

Et annet kriterium som må vurderes er naturligvis kvaliteten på den enkelte artikkel. Det er selvsagt ikke mulig for én anmelder å vurdere den samlede kvaliteten, så noen stikkprøver er nærliggende her også. Et tema jeg selv har arbeidet mye med er kommersialisering. Dictionary of Sport Studies har faktisk ikke én, men to artikler om begrepet, henholdsvis ”commercialism” og ”commercialization”. Altså det kommersielle som henholdsvis fenomen og prosess. Begge artiklene redegjør for begrepene på en konkret, presis og lettforståelig måte, for så å legge hovedvekten på ideologi og historiske utviklingstrekk i den olympiske bevegelsen. Det siste virker noe merkelig – er det ikke andre prosesser som er vel så aktuelle, i hvert fall i dag? Hva med Tour de France eller Premier Leauge? På den annen side er det som faktisk skrives både informativt og godt. I parentes kan det nevnes at kommersialisering går igjen som et tema i en rekke av artiklene, blant annet inneholder leksikonet en drøy side om intet mindre enn Coca-Cola, som stort sett har vært involvert i sporten på en eller annen måte gjennom hele sin historie. 

Det overordnede spørsmålet i vurderingen av en slik bok er rimeligvis hva vi skal med den; hvilken nytte leserne kan ha av den. Det finnes jo etter hvert mange alternativer til et slikt oppslagsverk på papir, om man vil ha en kjapp oversikt over definisjoner og sentrale temaer knyttet til et begrep. Om den utelukkende lages med et slikt formål, vil jeg derfor mene at en slik bok i 2010 er på grensen til overflødig, selv om man ikke skal undervurdere verdien av å ha en redaksjonell og autorisert kvalitetskontroll. Min intuisjon sier meg at denne boken bør ha min tillit i vel så stor grad som Wikipedia. Kanskje jeg er gammeldags, jeg vet ikke, men yngre akademikere tenker nok annerledes og jeg ser ikke det helt store markedet for bøker av denne typen i fremtiden. 

Men det er en annen måte slike bøker kan være nyttige på, selv om det neppe er noe forlagene tenker på. Hvis jeg for eksempel skal ta bussen fra kontoret til byen, eller skal slå i hjel ti minutter mens jeg venter på et møte, eller av og til endog hvis jeg skal på toalettet, griper jeg ofte nokså vilkårlig en bok ut av bokhyllen for å lese ett eller annet. Om jeg tar med meg dette leksikonet på bussen – formatet er så hendig at det er fullt mulig – kan jeg for eksempel slå opp tilfeldig på en side og lese om den irske sporten hurling. Det vet jeg nesten ingenting om fra før, her får jeg et raskt innblikk, som kanskje også kan sette tankene i sving og komme i berøring med ting jeg selv har vært opptatt av. Dette tror jeg er en undervurdert side ved bøker av denne typen. Og plasserer jeg den lett tilgjengelig i hylla kommer jeg nok med jevne mellomrom til å lese litt spredt i den også.

En ok bok med begrenset praktisk nytteverdi, men grei å ha i hylla.