For de som har vært interessert i temafeltet idrett og religion, er Bill Baker en ikke ukjent person. I sin tidligere bok If Christ came to the Olympics (utgitt i 2000) setter han på en fascinerende måte søkelys på det kristne syn på de olympiske leker og den olympiske bevegelsen og på kristne i møte med olympiske utfordringer. Allerede den gang imponerte han med historisk detaljkunnskap. Også i sin siste og mye mer omfattende verk Playing with God – Religion and Modern Sport presenterer han en historisk detaljrik fremstilling av møtet mellom religion og idrett som to viktige kulturfenomener. Spesielt omfattende går han frem når han presenterer utviklingen av religionenes konfrontasjon med sporten i USA. Her får leseren gjennom mange interessante historier innblikk i de mange små og store utfordringene som oppstod idet idrett og religion skulle bringes sammen.  Det medfører at kristendommen blir synonym med begrepet ”religion” gjennom store deler av boken, selv om Baker har føyd til både et kapittel om (amerikansk) Islam, Mormonene, et avsnitt om Zen og de antikke religiøse røtter til de olympiske lekene. Boken er i hovedsak en beskrivelse av utviklingen i USA, men tar også med noen episoder fra engelsk og europeisk historie som hører med i denne konteksten.

Leseren får her et overblikk over religionenes, og spesielt den protestantiske kristendommens syn på idrett. Dessuten får vi et innblikk i forandringer innen idretten som står i vekselvirkning med (den kristne) religionen.  Slike forandringer påvirkes og ble påvirket av religiøse ildsjeler innen idretten. Som et eksempel fra våre dager nevner han kommersialiseringen og sikter da spesielt mot situasjonen i hjemlandet.  ”Religion and sport especially are joined at the altar of commercial interest. [... S]port promoters seek publicity and lively attendance at their events, and as churches seek wholesome activities and a podium for their message.” Situasjonen en har i dag i USA, kaller Baker derfor ”wedding between sport and religion”. En del universiteter i USA har hatt tette bånd til kristne kirkesamfunn, som var steder for organisert idrettsaktivitet. Baker gir oss innblikk i den slags forbindelser og knytter dette sammen med tanken om den amerikanske “Civil Religion”: ”What denominational colleges and universities did institutionally, American patriotism has done ideologically: making religion and sport interdependent” (s.4).

Bevegelsen Muscular Christianity, som opprinnelig oppstod i sportsinteresserte kretser i det  viktorianske England med den liberale anglikanske kirkemannen Charles Kingsley som  initiativtaker, blir nøye beskrevet i et eget kapittel. Bevegelsen blomstret for fullt i USA i slutten av 1800 tallet og fremstod som den første nære forbindelsen mellom religion, i dette tilfellet kristendommen, og den moderne idretten. Det er interessant å nevne at  utgangspunktet her var helseaspekter (og ikke lidenskapen for konkurranseidrett), som var insentiv for igangsetting av idrettsaktiviteter blant kristne i industribyene.

Selvsagt vier Baker også YMCA’s historie og bidrag til idrettsutviklingen et eget kapittel i boken, spesielt med henblikk på ballidretter ved  universiteter og høgskoler og blant unge menn.

I kapitlet om ”God and Country Games” drøfter han koblingen mellom patriotisme, religion og sport, som spesielt i USA er en nokså særegen blanding.  Her får vi også de moderne olympiske leker med Coubertins ”religio athletae” belyst. I avsnittet ”The Goal of National Greatness” i samme kapittel vender forfatteren blikket mot Europa og  viser eksempler på forbindelser mellom religion, gymnastikk- og turnbevegelsen og patriotisme på europeisk jord, spesielt Tyskland. Andre historier som blir fortalt i boken, tar opp kristne kvinners inntog i idrettens verden.

I den siste delen av boken blir andre religioner belyst. Det finnes  kapitler om Mormonene og Islam, samt en historie hvor Zen Buddhisme blir nevnt som en mulighet til å se  konkurranseidrett fra et annet perspektiv. Det kunne gjerne vært mer her, men det samsvarer nok med Bakers konsept for hele boken, nemlig å la individuelle historier fortelle ”historien”. Kapittelet ”Athletes for Allah” begynner med en noe forenklet fremstilling av Islam’s holdning til moderne idrett: ”Muslims enter the athletic arena armed with principles and rules” for så å poengtere at ”Allah is a jealous god who sanctions no activity that interferes with a believer’s religious duties”. Men så er det heller ikke Bakers hensikt å drøfte Islam’s syn på sport. Han vil heller fortelle om amerikanske muslimers idrettsengasjement, spesielt om svarte konvertitter, så som Cassius Clay alias Muhammad Ali. Han føyer inn et avsnitt om de som ikke står i rampelyset, slik som muslimske elever ved amerikanske skoler. Hverdagsproblemene, som møter dem når Islamsk lov skal gjelde i idrettslig praksis, er velkjente. Det dreier seg bl.a. om hijab, matreglene og kjønnsegregering.

I det siste kapitlet, som har overskriften ”Gods and Games today”, tar Baker opp spørsmålet om det er mulig å finne positive tegn på en moralsk idrett i forbindelsen mellom idrett og religion, også utover dopingproblemet.

Alt i alt dreier det seg om en historiebok i ordets egentlige forstand. Den preges av en underholdende og veldig fortellende stil med mange detaljer om utviklingen av koblingen mellom sport og religion med fokus på USA. Dette medfører at den europeiske leseren, til tross for enkelte episoder og glimt fra europeisk historie, kan oppleve en viss distanse til noen av hendelsene som er beskrevet. Likevel er boken spennende og interessant lesning, som gir mange detaljerte eksempler på hvordan sport og religion er knyttet sammen, og har ”møtt” hverandre både på individuelt og institusjonelt plan (dvs. gjennom idrettsorganisasjoner og kirkelige/religiøse felleskap).